Martin Helseth
Som to uker gammel var jeg med på min første båtferie.
Med en ivrig dykker som pappa og en oppvekst i Ålesund med vann på alle kanter, var det naturlig at havet skulle bli en rød tråd i livet.
Nå er jeg tilbake på Sunnmøre etter elleve år som satsende roer i Oslo.
Toppidretten har lært meg struktur, disiplin, langsiktige mål og viljen til å feile underveis. Mange åretak tok meg til OL i Tokyo og Paris - neste kapittel er Rewild Norge.
Da jeg bodde i Oslo ledet jeg Marea, en organisasjon som arbeider for å styrke Oslofjordens økologiske helse. Vi dyrket tare, skjell, tunikater, ryddet og drev formidling. Sammen med flinke Marinbiologer fikk jeg nyttig innsikt i hvordan naturrestaurering kan gjøres i praksis. Nå er Marea sammenslått med med Marinreparatørene, hvor jeg sitter i styret.
Du finner meg i våtdrakt og dykkemaske flere ganger i uken.
Tiden i sjøen gir et nært forhold til utfordringene havet står overfor. På Sunnmøre er marin forsøpling – særlig tapte fiskeredskaper – en av de største truslene mot livet i havet.
- Det er lettere å bry seg når man ser problemet med egne øyne.
Sosial bærekraft er noe jeg brenner for og ønsker å gjøre noe med gjennom dette prosjektet. I Møre og Romsdal står 32 000 mennesker i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet. Jeg tror det ligger stor verdi i felleskap, og at opplevelsen av mestring er viktigere enn man tror for å ha det godt. Rewild Norge skal være en marin mestringsarena der vi legger vekt på naturopplevelser, gjør noe nyttig og samtidig skal vi være et springbrett inn arbeidslivet.
Siden 2022 har jeg vært kursansvarlig i Frivannsliv, som driver opplæring i fridykking. Jeg underviser selv og koordinerer kurs med instruktører over hele landet. Gjennom frivillige ryddeaksjoner har vi fjernet mer enn 50 tonn marin forsøpling siden 2019.
Dette er noe jeg syns er veldig givende, og Rewild Norge skal være en profesjonalisering av dette arbeidet som skal muliggjøre en økt innsats.
Det trengs mange hender om vi skal kunne gi naturen muligheten til å reparere seg selv.
Fordi arbeidet vårt er så praktisk, mener vi at rapporteringen også skal være det: redskap for redskap og kilo for kilo.
