Fingertaren blafrer mykt i strømmen.
Solstrålene danser gjennom vannet og følger rytmen fra den lette brisen i overflaten.
Under meg sitter en taskekrabbe helt stille, i håp om at kamuflasjen er god nok til at jeg svømmer forbi.
Kysten på Sunnmøre er vakker – og verdt å ta vare på.

Undervannsdronen vår er utstyrt med gripeklo og kamera - og vi er klare for å gjøre kysten vi er glade i en tjeneste.

Sunnmøre Friluftsråd har gjort et anslag om at det ligger 930-1400tonn marint avfall langs kysten i Møre og Romsdal, mens Havforskningsinstituttet anslår at det ligger 200kg plast per kvadratkilometer langs norskekysten. De trekker frem fiskeredskaper og området vest for Ålesund som spesielt forsøplet. Dette er høye tall og dyster lesning.

Men la oss snu på det: dette er også tall som viser potensialet som ligger i å gjøre noe. Hver teine, hvert bildekk og hver lille plastbit som fjernes, gjør en konkret forskjell.
Hver ryddeaksjon gir litt mer pusterom til naturen. Og hver person som engasjerer seg, gjør kysten vår litt villere, litt renere og litt mer levende.

Vi kan ikke løse alt på én dag, men vi kan starte der vi står. Redskap for redskap. Meter for meter. Med effektive redskap, gode samarbeid og mange hender. Når vi handler sammen, blir tallene mindre skremmende og mer motiverende.

Dette er ikke bare opprydding. Det er gjenoppretting. Det er villgjøring (rewilding) i praksis.
Og det er vår måte å gi noe tilbake til havet som danner grunnlaget for at vi har valgt å bosette oss her.